Avdragsfrihet

Avdragsfrihet på lånet betyr at du kun betaler rente i en periode. Det kan være gunstig å søke avdragsfrihet der du trenger å frigjøre midler til andre formål. I lengden lønner det seg imidlertid ikke.

Her ser vi på i hvilken grad bankene kan akseptere avdragsfrihet, og hva som i så fall kreves for å få det.

Hva er avdragsfrihet?

Når du har et lån, er det også en betalingsplan som forteller hvor mye du skal betale hver måned. Dette beløpet består av renter, avdrag og et gebyr.

Det er kun avdraget som går til nedbetaling. Renter og gebyr er kun kostnadene ved å ha lånet.

Avdragsfrihet innebærer altså at lånets saldo ikke reduseres den tiden det varer.

Hvorfor avdragsfrihet?

Med avdragsfrihet får du mindre utgifter per måned. De pengene kan du bruke på andre. ting. Får du avdragsfrihet på boliglånet, kan du for eksempel betale ned dyr gjeld som forbrukslån og kredittkortgjeld raskere. Det gir en fin nettogevinst.

Det kan også hende at du føler det nødt til å be om avdragsfrihet på lånene dine på grunn av en midlertidig inntektssvikt, for eksempel hvis du blir arbeidsledig eller sykmeldt.

Noen benytter seg av avdragsfrihet til å sette penger i aksjer eller spareprodukter. Det er noe vi ikke anbefaler for alle. På generelt grunnlag er det å kvitte deg med gjeld den beste investeringen du kan gjøre.

Ulemper med lån avdragsfrihet

 Det som er kjedelig når du kun betaler renter og avdrag på lånene dine, er at det ikke går nedover. Det blir nærmest som å betale en husleie, eller å kaste penger ut av vinduet som noen kaller det.

I perioder med sterk inflasjon vil imidlertid boligen øke i verdi i forhold til lånet, selv uten at man betaler avdrag. 

Lånet vil også bli dyrere totalt sett, jo lenger du har avdragsfrihet. Dersom du ikke endrer nedbetalingstiden på lånet tilsvarende som den tiden du har avdragsfriheten, vil det månedlige beløpet bli vesentlig høyere når du går tilbake til vanlig nedbetalingsplan. 

Boliglån avdragsfrihet

Det er spesielt på boliglån vi tenker når vi snakker om avdragsfrihet. Det er gjerne den største utgiftsposten, og der vi får mest igjen ved avdragsfrihet.

Ettersom banken har sikkerhet i boligen, er den også mer villig til å lempe på betalingen en periode.

Avdragsfrihet regler

De gjeldende reglene om avdragsfrihet fremkommer av utlånsforskriften, komplettert med Finanstilsynets rundskriv til den samme forskriften.

I korte trekk er det i utgangspunktet kun boliglån med sikkerhet innenfor 60 % av boligens verdi hvor bankene kan gi avdragsfrihet.

Denne regelen modifiseres imidlertid av bankenes fleksibilitetskvote. Långivere kan avvike fra bestemmelsene i forskriften i 10 % av lånene som innvilges i løpet av et år.  

Avdragsfrihet kan også gis dersom det oppstår problemer underveis i nedbetalingsperioden, og som midlertidig forverrer kundens betjeningsevne. 

Avdragsfrihet for lån under 60 % av boligens verdi

I løpet av 2023 har boliglånsrentene økt gjentatte ganger. Det har gjort bankene mer fleksible når det gjelder å innvilge avdragsfrihet på boliglån.

Det er heller ikke til å stikke under en stol at det også er lukrativt for banken med avdragsfrihet. Det innebærer at kundene betaler mer totalt sett på lånet sitt, og banken tjener mer penger.

De fleste bankene har lagt inn muligheten for å søke avdragsfrihet direkte fra nettbanken. Ellers kan du gjøre det ved å sende en melding eller ta en telefon til banken din. Du må dokumentere dette med en ny verdivurdering dersom banken ikke sitter på denne informasjonen fra før.

Hvor lang tid du kan få avdragsfrihet, varierer fra bank til bank. Ofte må du søke på nytt etter tre måneder. Noen opplyser at de kan gi avdragsfrihet i opptil 10 år.

Avdragsfrihet for lån som overskrider 60 % av boligens verdi

Mens avdragsfrihet for lån med sikkerhet innenfor 60 % av boligens verdi nærmest innvilges automatisk, vil søknader på lån med dårligere sikkerhet være gjenstand for individuell vurdering.

Du må redegjøre for årsaken til at du ønsker avdragsutsettelse, og et tidsperspektiv for når du kan gjenoppta ordinær betaling.

Bankene opplyser at de i slike tilfeller kan gi avdragsutsettelse inntil 1-3 måneder. Det er imidlertid ikke noe i veien for å søke om lengre utsettelser, da banken fortsatt har rimelig god sikkerhet i de fleste tilfeller.

Rammelån/fleksilån

Med sikkerhet innenfor 60 % av boligens verdi, kan du søke om rammelån eller fleksilån. Du behøver ikke å betale avdrag. Poenget er at du kan bruke av denne rammen etter behov, for eksempel å dekke kostnadene til oppussing av boligen etterhvert som regningene forfaller.

Du behøver kun å betale renter på den delen av lånet du har brukt, og kan selv velge når du vil begynne å betale avdrag.

Avdragsfrihet fastrentelån

Har du bundet renten, er det ikke alltid at banken vil gi avdragsfrihet så lenge fastrenteavtalen gjelder. 

Det er en viss forskjell på bankene her. Mens DNB og Danske Bank har anledning til å vurdere avdragsfrihet, opplyser Nordea at de ikke gjør det.

Seniorlån

Seniorlån er en spesiell type rente- avdragsfritt lån til personer over 60 år. Det er et rammelån med pant innenfor 60 % av boligens verdi, og lånekundene kan velge å ta det ut i form av et månedlig beløp slik at de får mer å rutte med.

Lånet behøver ikke tilbakebetales før låntaker dør eller flytter permanent på sykehjem.

OBOS-banken, KLP og Sparebanken Vest er blant bankene som tilbyr slike seniorlån.

Avdragsfrihet lån under gjeldsordning

I en gjeldsordning skal som utgangspunkt alle verdier realiseres, og brukes til dekning av gjeld.

Du kan imidlertid søke om å beholde en nøktern bolig. Forutsetningen er at boliglånet skal betales på vanlig måte etter at gjeldsordningsperioden, normalt fem år, er over. 

Under selve gjeldsordningen har du avdragsfrihet på boliglånet. Dette rentebetjenes, mens du betaler det du kan på annen gjeld.

Avdragsfrihet for andre lån

Selv om det er avdragsfrihet på boliglån som er mest praktisk, kan det noen ganger være behov for å søke om det på andre typer gjeld. Her er en oversikt over hvordan dette forholder seg for ulike lån.

Billån

Långiver som har sikkerhet i kjøretøyet, kan utvise en viss fleksibilitet for nedbetalingen. Det avhenger av hvor god sikkerheten er, og hvor lang nedbetalingstid du har.

I de store bankene kan du søke fra nettbanken. Det er dog ikke vanlig å gå for lenger tid enn tre måneder.

Studielån

Studielån fra Statens lånekasse er det mest fleksible lånet du kan få i Norge. Du har mulighet til å søke avdragsutsettelse flere ganger i løpet av nedbetalingen, uten å oppgi grunn. En god grunn til å gjøre dette er å raskere kunne nedbetale annen og dyrere gjeld.

Dersom du blir syk eller ufør, kan du også søke om rentefritak og endog ettergivelse av hele lånet.

Forbrukslån

Lån uten sikkerhet betyr at bankene tar en større risiko, og de vil dermed være restriktive med avdragsutsettelser. Ettersom forbrukslån har høyere rente enn boliglån og billån, er det også mer kostbart for kunden med utsettelser.

Bankene har imidlertid anledning til å gi deg det dersom du kan vise til forhold som midlertidig forverrer din betalingsevne. Noen lån gir også anledning til å ta ut “avdragsfrie måneder” et visst antall ganger i løpet av nedbetalingstiden. Det gjelder blant annet lån fra Ya Bank og Komplett Bank.

Alternativer til avdragsfrihet

Avdragsutsettelse er et virkemiddel dersom du har kommet litt bakpå med økonomien. Det er imidlertid et par alternativer du bør vurdere. 

Lengre nedbetalingstid

Hvis du kan strekke betalingen lenger ut i tid, vil du som med avdragsutsettelse betale mindre på lånet hver måned. Boliglån kan ofte gis med inntil 30 års nedbetalingstid.

Ulempen er at jo lenger nedbetalingstiden er, desto mer må du betale totalt sett. Det er likevel bedre enn om du ikke klarer å overholde betjeningen av lånet.

Refinansiering

Refinansiering er et godt redskap til å redusere lånekostnadene, spesielt hvis du kan bake flere gjeldsposter inn i ett lån med lavere rente.

Refinansieringslån kan du søke både med og uten sikkerhet i bolig. Kan du stille sikkerhet, får du lavest rente. Det kan imidlertid fremdeles være mye å tjene på en refinansiering uten sikkerhet, avhengig av hva slags gjeld som refinansieres. Spesielt for kredittkortgjeld og dyre smålån kan man oppnå mye med en refinansiering.