Gjeldsregister
Gjeldsregisteret er det store digitale registeret som inneholder oversikt over forbruksgjelden til alle som bor i Norge. Det er forresten ikke bare ett register, men tre forskjellige. Alle inneholder imidlertid de samme opplysningene.
Her kan du lese om alt du trenger å vite om gjeldsregistrene og hva deres virksomhet betyr for deg som forbruker eller lånesøker.
Hva gjør et norsk gjeldsregister?
Gjeldsregisteret består av løpende innrapporteringer av opptak av og betaling på forbrukslån og kredittkortgjeld i Norge.
Det vil si at man til enhver tid kan se hvor mye som står igjen på forbrukslånet ditt, og hvor mye du skylder på kredittkortet. Påløpte renter og gebyrer skal også komme fram.
Det er derimot ingen oversikt over andre typer gjeld, som boliglån og billån.
Innsamlingen av oversikt over forbruksgjeld gjør også at vi har en pålitelig kilde for statistikk over denne typen forpliktelser i norske husholdninger. Dette er et viktig verktøy for myndighetenes finansielle politikk.
Hvilke gjeldsregistre har vi i Norge?
Det er tre gjeldsregister med konsesjon fra barne og familiedepartementet. Disse konsesjonene ble tildelt kort tid etter at gjeldsinformasjonsloven trådte i kraft.
Det er for det første Norsk Gjeldsinformasjon AS. Bak dette selskapet står Finans Norge, som er arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for finansnæringen i Norge. Dette inkluderer rundt 250 medlemsbedrifter. Finans Norge står også sammen med Forbrukerrådet bak Finansportalen, den kjente sammenligningssiden av banktjenester.
Gjeldsregisteret.com eies av Gjeldsregisteret AS. Dette er igjen heleid av Tietoevry Group. Dette selskapet har fra tidligere lang erfaring som kredittopplysningsselskap
Det siste selskapet som har konsesjon til å lagre informasjon om gjeld er Experian Gjeldsregister AS, som også har drevet kredittopplysningsvirksomhet i lengre tid.
Hvorfor trenger vi gjeldsregister?
Gjeldsregistrene fyller flere funksjoner.
Myndighetenes intensjon var primært å bremse veksten i forbruksgjelden. Spesielt gjaldt dette innvilgelser av kreditt til personer som ikke hadde økonomisk evne til å betjene mer.
Det fantes regler som ansvarliggjorde kredittinstitusjonene i slike tilfeller, men de var igjen avhengige av at kundene oppga fullstendig informasjon om alle lån og kreditter. Institusjonene kunne bare kontrollere dem opp mot en to år gammel ligning,
Med gjeldsregisteret kan man nå sjekke forbruksgjelden i sanntid, ettersom kredittforetakene rapporterer løpende.
Det innebærer både at lånsøkere ikke får kreditt utover det de kan håndtere, og bankene slipper å lide tap av den grunn. Begge gruppers interesseorganisasjoner uttrykker dermed stor tilfredshet med gjeldsregistrene den tiden de har eksistert.
Gjeldsregistrenes historie
Allerede på 1990-tallet ble et register med oversikt over forbruksgjeld etterlyst av økonomiske rådgivere i alle leire. På den tiden var det en økende gjeldsproblematikk blant utsatte grupper.
Et gjennomgående trekk var at disse tok opp gjeld for å betale annen gjeld. Typisk var det at man tok ut penger på kredittkortet for å betale banklån eller andre forfalte forpliktelser. Gjelden ble ikke bare høyere, men man erstattet også rimelige banklån med dyr kredittkortgjeld.
Et annet symptom var at det var mulig å søke forbrukslån hos mange banker samtidig, uten at de visste om hverandre. De med ikke helt redelige hensikter kunne da låne betydelige beløp på kort tid.
Lang tid før gjeldsregisteret ble etablert
Både gjeldsrådgivere, interesseorganisasjoner for gjeldsofre og bankene selv ytret da ønske om et offentlig gjeldsregister.
Grunnen til at det tok så lang tid, var hensynet til datasikkerheten. En oversikt over privatpersoners gjeld måtte ha strenge kriterier for innsyn, gode rutiner for overholdelse og ikke minst datasystemer som kunne håndtere det.
Saken var lenge til utredning. Da myndighetene endelig ga klarsignal, falt de ned på den svenske modellen. Oppgaven ble ikke tillagt et offentlig organ, men lagt ut til private på konsesjon.
Gjeldsinformasjonsloven som lag grunnlaget for gjeldsregistrene ble endelig vedtatt i 2017, og registrene ble opprettet i 2019.
Gjeldsregister og forbrukslån
Alle forbrukslån som blir gitt av norske finansinstitusjoner skal med i gjeldsregisteret. Forbrukslån er det samme som nedbetalingslån uten sikkerhet. Saldo skal oppdateres løpende. Det skal også ikke betalte renter, nedbetalingstid og eventuelle medlåntakere .
Gjeldsregister kredittkort
Kredittkort fremkommer som “rammekreditt” på gjeldsregisterets oversikt. Her skal både kredittramme, rentebærende og ikke rentebærende saldo komme fram.
Kredittkort vil i de fleste tilfeller ha en rentefri periode fra du bruker kortet, og til den månedlige fakturaen forfaller til betaling. Derfor skilles det mellom rentebærende og ikke rentebærende kredittkortgjeld.
Verdt å merke seg er at det er rammen, altså hvor mye du kan låne på kortet, som regnes som pådratt gjeld dersom du søker om nye lån. Det legges altså ikke vekt på hvor du foreløpig har brukt av rammen.
Utvidelse av gjeldsregister 2023?
Gjeldsregistrenes suksess har ført til et ønske om utvidelse til blant annet sikret gjeld som billån og boliglån. Saldo på slike lån skal i prinsippet oppgis av kunden, men leveres de i sanntid til gjeldsregisteret vil en långiver få alt samlet og i tillegg en større trygghet.
Dette forslaget er sendt til høring fra departementet. Det ligger an til å bli vedtatt, men det vil ta tid å innføre tilsvarende rutiner for disse låntypene.
Annen gjeld som kan egne seg for oppføring i registrene er studielån og skattegjeld.
Hvem har innsyn gjeldsregister?
De som skal sjekke gjeldsregister for å se hva som står om deg, må selvfølgelig ha grunn til det.
Det gjelder banken du søker lån hos, eller kredittkortselskapet hvor du ber om et nytt kredittkort. I slike tilfeller vil de gjerne sjekke deg to ganger; en gang i forbindelse med vurdering av søknaden og en gang umiddelbart før utbetalingen. Da kan man sikre at du ikke har tatt opp nye lån andre steder i mellomtiden.
Andre långivere som sjekker gjeldsregisteret er Husbanken, Statens Pensjonskasse og kommunene i forbindelse med søknad om Startlån.
Videre gjelder det kredittopplysningsselskapene i forbindelse med deres kredittvurderinger. Disse kombinerer informasjon fra gjeldsregisteret med opplysninger fra skattemeldingen, Folkeregisteret og notering av eventuelle betalingsanmerkninger.
Nøkkeltall som ikke kan identifisere enkeltpersoner utleveres til Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finanstilsynet for statistiske formål.
Du har selvfølgelig også rett til å se opplysninger som er lagret om det selv i gjeldsregisteret.
Din tilgang på opplysninger om deg selv
Alle gjeldsregistrene gir deg mulighet til å se hva som står om deg i disse. Det enkleste er å logge deg inn på den respektive nettsiden med BankID. Du kan også skrive til dem og be om å få det tilsendt til din postadresse.
Her er nettstedene hvor du kan logge deg inn for å se hva som står om deg:
Du går da bare til min gjeldsoversikt eller tilsvarende når du er ferdig innlogget.
Skulle du oppdage noe som er feil her, må du imidlertid henvende deg til det aktuelle finansieringsselskapet. Opplysningene i gjeldsinformasjonsselskapet gjenspeiler kun det som er rapportert inn herfra.
Finnes et gjeldsregister inkasso?
Gjeldsregisteret skiller ikke mellom gjeld som betales etter planen og gjeld som er misligholdt eller sendt til inkasso.
Noe eget register over inkassogjeld finnes ikke.
Hvis du lurer på om du har betalingsanmerkninger, kan du sjekke et kredittopplysningsselskap, for eksempel Experian. Du har samme rett til å få ut opplysninger om deg selv her som fra et gjeldsinformasjonsforetak.
Gjeldsregister – en fordel ved refinansiering
Kredittkortgjeld og forbrukslån, i sær såkalte smålån, er relativt dyr gjeld. Hvis det er mange små poster, går det også bort mye i gebyrer.
I slike tilfeller vil det lønne seg svært ofte å samle denne gjelden i ett, større lån. Det beste er refinansiering med sikkerhet i bolig, Refinansiering uten sikkerhet vil imidlertid også ofte gi betydelige besparelser,
I slike tilfeller kan en utskrift fra gjeldsregisteret gi en god oversikt over relevante krav som bør innfris ved refinansieringen.
Refinansieringslån uten sikkerhet kan du søke gjennom DigiFinans, og få tilbud fra over 20 långivere. På den måten finner du raskere fram til den banken som vil gi deg lavest rente på refinansieringslånet ditt. Det er helt kostnadsfritt for deg å sende søknaden gjennom oss.